mandag 2. november 2009

Opphavsrett

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Det er mye enklere å bli tatt om du stjeler fra en butikk, enn om du laster ned over nettet. Samvittigheten spiller også inn. Du får kanskje dårligere samvittighet om du virkelig stjeler fra en butikk, som har bestilt inn varer, enn om du laster ned filer fra Internett. Det er mye vanligere å drive ulovlig kopiering av åndsverk, enn stjeling av fysiske gjenstander. Folk diskuterer filnedlastning, spør kanskje "Har du lastet ned den nyeste episoden av one tree hill?", du sier ikke "har du stjelt den nyeste plata til Bruce Springsteen?".

2. Hva er et åndsverk?
- Opphavsmann er tredjeparten, dvs. den som egentlig har rettighetene på produktet som blir stjålet. Den som man har kopiert fra, har fremdeles åndsverk, og vil kunne bruke det.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- En avgrensing av opphavsretten som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først

4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
- Opphavsmann er tredjeparten, dvs den som egentlig har rettighetene på produktet som blir stjålet. Den som man har kopiert fra, har fremdeles åndsverket, og vil kunne bruke det

5. Hva er sitatrett?
- Å kopiere til privat bruk vil si å kopiere noe du har kjøpt for å bruke det selv på for eksempel en mp3-spiller eller iPod

6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetid er en regel som sier hvor lenge opphavsretten varer etter opphavsmannens død. I Norge er vernetiden 70 år.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
- I stedet for å spørre forfatteren eller forlaget om lov til å kopiere en tekst hver gang, finnes det en organisasjon som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen - avtalelisens. På skolene brukes det Kopinor, som gjør det mulig å kopiere bøker på skolen.

8. Hva er DRM?
- Digital Rights Management (DRM) er en elektronisk rettighetsbeskyttelse. Et system som skal forhindre ulovlig kopiering av blant annet musikk og filmer. Kopisperre på norsk.

9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
- Kopinor er en organisasjon som brukes i skolen for lovlig kopiering av for eksempel bøker
- BONO er liknende avtale for lovlig kopiering av bildekunst
- TONO er avtale for lovlig kopiering av musikk

10. Hva er clara.no?
- www.clara.no er en informasjonssentral for opphavsrett og klarering.
- Nettstedet viser hvilke regler som gjelder, og hvilke tillatelser du må hente for å bruke ulike typer åndsverk

mandag 31. august 2009

Repetisjonsoppgaver s. 31
Kapittel 3

1. En stategi er et utrykk hentet fra militæret, og henspiller nettopp på hvordan man bør planlegge en operasjon. Stategi kan forebygge følgende fem faser: forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.

2. En kommunikasjonsstategi er gjerne et skriftlig dokument som beskriver hvordan virksomheten skal gå frem for å oppnå det den ønsker. En slik stategi skal være så konkret som mulig, og angi mål for de forskjellige tiltakene som beskrives.
En informasjonsplan er mindre konkret, å bygger på fem ulike faser.

3. De kaller man: Forankring, situasjonsanalyse, planlegging av tiltak, gjennomføring og evaluering.

4. Forarking: Virksomheten har et klart mål med staregien, alle bør kjenne målet og være involvert i prosessen.
Situasjonsanalyse: SWOT: Strenghts, weakness, opportunities, threats.
Planleggingsfasen: Her konkretiseres målene som ble diskutert i forankringsfasen.
Gjennomføring: Man gjennomfører de aktivitetene man har planlagt. Man har laget budsjett og en fremtidsplan.
Evalueringsfasen: Man måler effekten av kunnskaper, holdninger eller atferd og evaluerer om målene er oppnådd.

5. Krisekommunikasjon er noe av det vanskeligste som finnes innen kommunikasjon. Man må ha en plan over hvordan krisen skal løses, og organisasjonen må løse dette.

mandag 24. august 2009

RePeTiSjOnS oPpGaVeR s. 19

  1. Informasjon og samfunnskontakt er noe oraganisasjoner holder på med.
    Det kan være alle typer:
    - Offentlige organisasjoner, stat, kommune, offentlige etater og virksomheter
    - Medlemsorganisasjoner, farforeninger, idrettslag, religiøse grupper
    - Private bedrifter, som har som mål å selge varer eller tjenester.

  2. For å kunne reklamere for det de står for, hvilke tilbud de har og for å få flere tilhengere/medlemmer.

  3. PR er ikke helt det samme som informasjon og samfunnskontakt fordi PR er opptatt av å bygge positive forbindelser, mens informasjon og samfunnskontakt kan ha en videre målsetning. Informasjon og samfunnskontakt kan ha som mål å komme i dialog med publikum eller informere noen om deres rettigheter. Da har informasjonen et mer nøytralt siktemål.

  4. En organisasjon som skal drive informasjon og samfunnskontakt, må danne seg et bilde av hvem de ønsker å nå. Typiske omgivelser kan deles inn i forskjellige målgrupper: nærmiljøet, journalister, offentlige myndigheter, finansmiljøer eller kundegrupper.

  5. En interessent er:
    - Normsettere: De som lager lover og regler som organisasjonen må forholde seg til.
    - Tilhørere: De som leverer varene og tjenestene organisasjonen er avhengig av.
    - Mottakere: De som er mottakere av det organisasjonen driver med.
    - Allierte: De som har sanne interesser som organisasjonen.
    - Ad hoc-allierte: De som er på samme lag i en bestemt sag.

  6. Hvordan Media fremstiler en sak, og hvordan den kan tas. Den kan foreksempel ha dårlig rykte, eller et bra rykte. Det avhenger mye a hvordan offentligheten tolker den.

  7. PR-byråer oppretter og opprettholder forbindelser med publikum eller "allmennheten". Det hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjonen.

  8. Omdømme er et annet ord for "rykte". Det er viktig hva andre syntes. Godt omdømme skaper tillit blant brukerne, så de ikke er skeptiske når de kjøper varene eller tjenestene som tilbys.

søndag 23. august 2009

tirsdag 10. mars 2009

Musikkvideo - Analyse

Tim McGraw – My little girl

Musikk videoen til denne sangen ble laget under innspillingen av en film kaldt ”Flicka”, som ble innspilt i 2006.
Tim McGraw er en kjent amerikansk country artist og skuespiller. Han er gift med Faith Hill, som også er en kjent country artist, og de har en sønn som heter Tug McGraw.
Han er spesielt kjent for sangene ”Just to see you smile”, ”It’s your love” og ”live like you were dying”. ”My little girl” ble skrevet og spilt inn i forbindelse med filmen, så alt ble lagt til rette for innspilling av musikkvideoen og teksten har mange trekk fra filmen.
Musikkvideoen er i country stil, og teksten handler om forholdet mellom far og datter. De har klippet ut far/datter-klipp fra filmen og satt det sammen slik at det passer med teksten til sangen.

Handlingen i musikkvideoen foregår på en ranch, og det er familie, hester og ranch som står i fokus.
Videoen begynner med å filme mange hester som løper på et svært jorde, så kommer vi inn i et rom hvor Tim McGraw sitter på en krakk foran mikrofonen og synger (dette er ikke med i selve filmen). Det sitter mange mennesker rundt han og spiller instrumenter og hører på, så ser vi hovedpersonen i filmen ”flicka”, Katy komme ut til faren, og han setter på ho en cowboyhatt. Man ser at de har et godt forhold, og dette samsvarer veldig med teksten.
 I filmen har Katy en drøm om å kunne drive ranchen sammen med faren etter skolen og teksten til sangen går slik; ”chase your dreams but always know the road that'll lead you home again - go on, take on this whole world, but to me you know you'll always be my little girl”. Uansett hva hun velger å gjøre, hvor hun reiser og hva hun opplever, kan hun alltid komme hjem igjen, hun vil alltid være farens “lille” jente.

Det oppstår en liten ”konflikt” i filmen om at faren og dattera begynner å krangle siden de er uenige om hva Katy skal gjøre videre. Musikkvideoen viser hvor trist hun er siden hun ikke får det slik hun ville, og det viser at faren kun vil det beste for henne.
Hele tiden ser vi det sterke båndet mellom far og datter. Teksten og musikken passer veldig til musikkvideoen, ettersom den handler om en fars kjærlighet til hans datter.
Inntrykket vi får av dattera er at hun er viljesterk, selvstendig og har et behov for å oppleve og kunne gjøre ting for seg selv, uten farens tillatelse. Faren vil det beste for dattera, og vi ser hvor glad han er i henne.

Når Tim McGraw sitter i det rommet og synger, filmer de rundt han og zoomer litt inn og ut på han. Når de bytter bilde har de en ”myk” overgang, så ikke det blir så hardt og kaldt.
De veksler med å vise klipp fra filmen og når de filmer Tim McGraw når han synger.
Det er en for så vidt rolig sang, som understreker teksten og budskapet på en veldig bra måte.  
Når jeg hører denne sangen uten å se musikkvideoen tenker jeg bare på hvor fint det hadde vært å ha en slik far, og forhold mellom far og datter. Det er en koselig og fin sang, som man ikke må se musikkvideoen for å forstå teksten og like ”handlinga”. Har aldri hørt den på radio før, men har den på CD, og har hørt den mange ganger før jeg så filmen. 

http://www.youtube.com/watch?v=9I5UV4VWCSk


fredag 9. januar 2009

Oppgaver; "Radio som medium"

Radio

a. Radio er en teknologi som tillater sending av signaler ved å modulere elektromagnetiske bølger. De bølgene trenger ikke et medium å forplante seg i, men brer seg gjennom luften og vakuum like godt.
En radiobølge skapes når et ladd objekt akselererer til en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekteret
Amplitudemodulasjon (AM) er en modulasjonsteknikk hvor amplituden til en bærebølge varierer direkte proporsjonalt med signalet som moduleres.
Frekvensmodulasjon (FM) er informasjon som skal overføres preget inn på bærebølgen som en variasjon av dens frekvens.

b. De er ikke helt sikker på hvam som oppfant selve radioen. Det påstås at Nathan Stubblefield oppfant radion før både Tesla eller Marconi. Briten David Edward Hughes arbeidet også tidlig med radio. I ettertid sies det at Hughes faktisk laget en gnistsender. 

c. Nyc. Nyhetsmeldinger, Intervju, Reportasje, Kåseri, Kommentarer, Kronikker, Monasje og dokumentarer. 

Disse programmene pleier jeg å variere litt mellom på morgenen. Hører på de når jeg vimser rundt i huset og gjør meg klar til skole. 
P4 pleier å tulleringe folk, det er litt gøy å høre på, Radio Kristiansand pleier jeg å høre på når det er musikk og Radio 1 er det alltid mye musikk! 

Podkasting
Podkasting er en måte å publisere lyd og videoopptak på Internett. Podkasting er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting. 


c) 

Repetisjonsoppgaver 
s. 169

1. Da de første avisene kom ut, var det ikke mulig å "svare" på noe av det som stod der, eller si sin mening. Det var kun de de menneskene som jobbet der som kunne skrive i avisen.
Den første loven om ytringsfrihet kom i 1814, da kunne du selv skrive din mening, å det var ikke lengre sensur. 

2. Han som ga ut den første avisen i Norge het Conrad Schwach og han bodde i Christiania. 

3. Offentlighet er  der private mennesker kan møtes og diskutere forskjellige saker som gjelder for fellesskapet. På 1700 tallet var det en felles arena på kafeer og kaffehus.

torsdag 8. januar 2009

Min personlige mediehistorie!

Hei alle sammen!

Jeg ble født 10 mai 1991. Nå skal jeg fortelle dere litt om min personlige mediehistorie!
Husker ikke helt nøyaktig å tid jeg begynte å se på tv, men fulgte alltid med på barnetv da jeg var mindre. Husker veldig godt at jeg så på Sesam Stasjon, Portveien 2 og sånne gamle gode barne-Tv programmer! Etterhvert begynte jeg også å like Teletubbiene, men skjønner ikke nå hvorfor jeg likte de. De er litt skremmende. Nå følger jeg mest med på programmer som "One Tree Hill", "Home and away", "What I like about you" og andre amerikanske tv-serier. 

Min første mobil fikk jeg da jeg var 6 år gammel av pappa. Det var en mobil han hadde brukt før meg, som ikke virket mer, så dermed kunne jeg få den. Min første mobil som faktisk virket fikk jeg i år 2001, om jeg husker riktig. Det var en Nokia 3310, som ser slik ut:


Det var kjempe stas! Men omtrent alle vennene mine som også hadde mobil, hadde samme som meg, eller 3330, som var litt nyere og hadde noen bedre og fornyet funksjoner, for eksempel animerte bilder i svart hvitt. Mobilen jeg har nå er en Sony Ericsson, som ser slik ut:

Den mobilen fikk jeg av pappa ei gang i 2007, nå er det nesten ingen av mine venner som har samme mobil som meg, fordi nå er det et mye større utvalg av mobiler, og alle ser forskjellige ut og har mange forskjellige funkjsoner. Det er jo litt gøy, men faktisk blir jeg mindre og mindre avhengig av mobilen. Syntes det er herlig å være uten mobilen! Selv om den er ganske lur å ha med seg da. 

Radioen har jeg aldri vært særlig fan av, før først nå, når jeg er blitt litt eldre. Da jeg var mindre, pleide jeg aldri å høre på barnetimen og slikt. Nå pleier jeg alltid å skru på radioen om morgenen når jeg suller rundt her hjemme før skolen. Når jeg kommer hjem fra skolen, skrur jeg også på radioen. Formålet er å høre på musikk, som jeg er blitt helt avhengig av!  

Å tid vi fikk vår første data husker jeg ikke, men jeg har aldri vært noe særlig data-menneske egentlig. Mange av vennene mine var på internett og slik leenge før meg. Jeg begynte ikke med slikt før i 8 klasse omtrent, men det var ikke så mye da. Etterhvert når jeg begynte på videregående og vi ble nødt til å ha data, ble jeg mer avhengig av den. Nå bruker jeg den omtrent til alle lekser, hører på musikk på den, ser filmer på den, snakker på msn med venner osv.. 
Den brukes veldig mye for tiden, noe som egentlig er veldig kjipt. Syntes ikke den burde ta så mye av tida mi. 

Avis har vi hatt her hjemme så lenge jeg kan huske. Da jeg var mindre syntes jeg det var sååå kjedelig med avis, bare masse nyheter og slikt kjedelige ting. Nå er det faktisk interessant og lese om hva som skjer rundtom i Norge, og i verden. 




Repetisjonsoppgaver
Side 165

1. En teknologisk determinisme:
 -  At teknologi setter samfunnet i endringer

2. Periodiske publikasjoner er utgivinger som kommer med faste mellomrom, enten det er hver måned, hver uke, eller hver dag

3. Mediehistorien i Norge startet så seint som i 1643

4. De første avisene kom til Norge i 1763